Tibet, foerste desember osv
Naa er tiden kommet for aa starte paa vaar tredje maanedsrapport, men vi tenkte vi skulle si noen rd her foer vi beveger oss opp i andre etasje paa kafeen og skribler ned hva vi har gjort, hvordan det gikk, hvordan vi foeler oss og hva vi planlegger videre. Slutten paa maaneden er blitt ei tid for aa tenke gjennom hva vi faktisk driver med her nede og hvordan vi har det, og selv om rapportskriving noenganger kan vaere litt traurig aa komme i gang med er det faktisk en god maate aa samle tankene og analysere aktivitetene vaare paa.
I det siste er vi blitt veldig gira paa Tibetsaken (den soerlige delen av partnerskapet vaart kan vel sies aa ha vaert gira paa det i lengre tid, mens den troenderske delen av partnerskapet naa har faatt et nyvunnet engasjement i nok en konflikt og et undertrykt folk). I dag har vi vaert paa moete med representanten for Tibets eksilregjering her i Bengalooru, en inspirerende fyr med masse kunnskap. Her i Karnataka (staten vaar) finner en omlag 40% av Indias 100 000 Tibetanske flyktninger, fordelt utover fem "settlements". Disse "settelmentsene" fungerer som smaa samfunn, der Tibetanerne driver med blant annet jordbruk (i en av dem er det fullt oekologisk, hurra!) og haandarbeid og ellers proever aa holde paa sin egen kultur og mulighet til aa utoeve religion. (Buddhisme er svaert viktig for Tibetanere, og saa aa si alle tilhoerer denne trosretningen). Uansett, vi skal ikke gaa saa altfor mye innpaa Tibetsaken, iogmed at den er veldig omfattende, og sjansen er stor for at vi blir revet med. Men det blir uansett interesant aa faa stoerre innblikk i livet som flyktning her i India som ogsaa er et utviklingsland, og desuten faa satt oss mer inn i Tibetsaken. Naa er maalet aa faa tilatelse fra den Indiske regjeringa til aa komme inn i "settlementsene", sjansen er ikke stor, men vi haaper at det ordner seg saa vi faar muligheten til aa bli bedre kjent med livet som Tibetaner i soer-India. Vi skal nok gi lyd fra oss saa fort vi faar hoere hvordan det gaar.
Ellers planlegges julferietur med stort engasjement. Foerst skal vi opp mot Himalaya og til Dharamsala, der Dalai Lama og hovedsetet i eksilregjeringa holder til. Etter det er ting litt aapne, men naa ser det ut som at vi for foerste gang paa fire maaneder skal skille lag. Brita moeter familien sin i Dehli mens Helle vender nesa mot Amritsar, sikhenes hellige by. Vi gleder oss til aa se mer av india (spesielt den troenderske representanten som hittil ikke har vaert ut av Karnataka), sitte dagesvis paa tog, ha en stor sekk paa ryggen, finne koselige plasser aa bo og vaere onkel reisende Mac.
Akkurat naa gleder vi oss til foerste desember da vi skal aapne kalenderne vaare, spise mandarin (iallefall noe som smaker nesten likt, selv om det har groent skall), ha juleverksted, hoere paa putti plutti pott (skjegget er ikke aa finne her i byen hvertfall, kanskje vi kan by paa noen barter?), spise marsipan, tenne lilla lys og late somom det snoer ute og vi har rennende nese fordi vi har vaert ute og basa i snoen.
Ha en fantastisk foerjulstid alle sammen!
(Helle har forresten lagt ut artikkel om selvhjelpsgrupper paa sundhjemmesia om noen har lyst til aa sjekke det ut)
I det siste er vi blitt veldig gira paa Tibetsaken (den soerlige delen av partnerskapet vaart kan vel sies aa ha vaert gira paa det i lengre tid, mens den troenderske delen av partnerskapet naa har faatt et nyvunnet engasjement i nok en konflikt og et undertrykt folk). I dag har vi vaert paa moete med representanten for Tibets eksilregjering her i Bengalooru, en inspirerende fyr med masse kunnskap. Her i Karnataka (staten vaar) finner en omlag 40% av Indias 100 000 Tibetanske flyktninger, fordelt utover fem "settlements". Disse "settelmentsene" fungerer som smaa samfunn, der Tibetanerne driver med blant annet jordbruk (i en av dem er det fullt oekologisk, hurra!) og haandarbeid og ellers proever aa holde paa sin egen kultur og mulighet til aa utoeve religion. (Buddhisme er svaert viktig for Tibetanere, og saa aa si alle tilhoerer denne trosretningen). Uansett, vi skal ikke gaa saa altfor mye innpaa Tibetsaken, iogmed at den er veldig omfattende, og sjansen er stor for at vi blir revet med. Men det blir uansett interesant aa faa stoerre innblikk i livet som flyktning her i India som ogsaa er et utviklingsland, og desuten faa satt oss mer inn i Tibetsaken. Naa er maalet aa faa tilatelse fra den Indiske regjeringa til aa komme inn i "settlementsene", sjansen er ikke stor, men vi haaper at det ordner seg saa vi faar muligheten til aa bli bedre kjent med livet som Tibetaner i soer-India. Vi skal nok gi lyd fra oss saa fort vi faar hoere hvordan det gaar.
Ellers planlegges julferietur med stort engasjement. Foerst skal vi opp mot Himalaya og til Dharamsala, der Dalai Lama og hovedsetet i eksilregjeringa holder til. Etter det er ting litt aapne, men naa ser det ut som at vi for foerste gang paa fire maaneder skal skille lag. Brita moeter familien sin i Dehli mens Helle vender nesa mot Amritsar, sikhenes hellige by. Vi gleder oss til aa se mer av india (spesielt den troenderske representanten som hittil ikke har vaert ut av Karnataka), sitte dagesvis paa tog, ha en stor sekk paa ryggen, finne koselige plasser aa bo og vaere onkel reisende Mac.
Akkurat naa gleder vi oss til foerste desember da vi skal aapne kalenderne vaare, spise mandarin (iallefall noe som smaker nesten likt, selv om det har groent skall), ha juleverksted, hoere paa putti plutti pott (skjegget er ikke aa finne her i byen hvertfall, kanskje vi kan by paa noen barter?), spise marsipan, tenne lilla lys og late somom det snoer ute og vi har rennende nese fordi vi har vaert ute og basa i snoen.
Ha en fantastisk foerjulstid alle sammen!
(Helle har forresten lagt ut artikkel om selvhjelpsgrupper paa sundhjemmesia om noen har lyst til aa sjekke det ut)
posted by spirer at 2:01 AM
2 Comments:
Nydelig at dere skal jobbe med Tibet, og jeg vil høre alt om hvordan det går... På fredag oppdaget jeg at Tibet kan brukes som sjekketriks, så det er mange grunner til å være oppdatert!
Der gjennomskua du jommen meg grunnen til at vi studerer det her Josefine! Fra naa av jobber vi selvfoelgelig enda hardere.
Post a Comment
<< Home