Det regner kuer og geiter

Hoesten har kommet til Bengalooru.
Selv om det strengt tatt ikke er aarstider saann som vi kjenner de her i India, saa foeles det som hoest naa om dagene. Om morgenen og ettermiddagen er det saapass kjoelig at vi kunne gaatt med genser om vil hadde villet. Men vi vil ikke, det er saa godt aa kjenne gaasehud paa arma igjen. Det regner i en times tid, og alt stopper opp, i likhet med alle andre land med fornuften i behold, og i motsetning til Norge. Man soeker ly under naermeste tre og venter paa at regnskyllet skal gi seg sammen med alle andre som ikke ser poenget i aa utfordre naturkreftene, og ser paa at soelepyttene vokser. Jeg og Brita toeffer oss og rusler mot slummen eller skolen og mumler noe med at det finnes ikke daarlig vaer, bare daarlig klaer. Men vi innser at det hjelper ikke saerlig naar man enda ikke har skaffet seg paraply og helt har glemt at vi en eller annen gang for to maaneder sia pakkes med oss regnjakke som bare ble liggende i ryggseken naar vi pakka ut.
Uansett er det godt aa kjenne regnet mot ansiktet og gjoerme mellom taerne, og vi fryder oss i selskap med boendene. Vel vitende om at snoen foelger aldri regnet her i Bengalooru, og med et lite haap om at den kanskje gjoer det i Delhi rundt juletider (som den gjorde i fjor). Saa kanskje det blir snoe i paa oss i aar og.