Jul, jul strålande jul
Jul ja. En liten tomhet i hjertet da klokka var ca 11 paa julaften, og jeg ikke fikk se askepott ri av gårde sammen med prinsen. Litt rart da jeg så rundt meg og var midt i tjukkeste Delhi, en by som er stor og fremmed og vanskelig å forstå. Men det hjelper jo å ha familie rundt seg.
Jeg har noen dager atter igjen vært en del av familien Brekke, og noen dager ikke vært en del av fredskorpspartnerskapet som har vart i snart fire måneder nå uten et eneste døgn fra hverandre. Det har gått overraskende fint. Foreldre og bror er ei god erstatning for Helle, som har vært ei god erstatning for familie og venner gjennom et halvt fredskorpsår.
Juaften tilbrakte vi i hovedstaden, som var litt for stor å komme over på et døgn. Vi var forvirra, men klarte da å finne en middag og en metro (¨the most beatiful thing since the independence¨, i følge en relativt trendy og urban inder vi møtte på vår vei). I dag er det første juledag, og vi er i Pushkar. Helle er visstnok også her, så vi møter henne vel i morra sammen med rundt 400 hindutempler og en hellig sjø. Nå er det tid for hinduismen, etter at vi har opplevd både buddisme og sikhisme på nært hold i løpet av juleferien. Det er det som gjør at det ikke bare er leit å være borte fra julenorge, som er noe av det fineste jeg veit i verden, men også skikkelig fint, fordi det er så mye spennende å finne i det her hjemlandet, og jeg er veldig glad for å ha en juleferie å utforske noe mer enn bare Karnataka. Tidlige morgener på tog og bussturer med chai midt på natta på vei opp til Himalaya og sekk på ryggen og familie på besøk og bønneflagg i vinden og vakre sikher i turban er jommen meg ei fin jul det og...
Håper alle dere kjente og kjære, familie og slektninger, nære venner og fjerne venner får ei kjempefin jul og et fabelaktig nyttår også! Jeg tenker på dere alle, og håper dere har det bra.
PS: noen som la merke til at dere slapp å lese rare lyder inne i dere? En ting som bror kan som ikke jeg kan, er å ordne sånne derre maskiner med skrift og knapper. Så for første gang i bloggens historie har jeg jommen meg æ,ø og å. ÆØÅ!
Jeg har noen dager atter igjen vært en del av familien Brekke, og noen dager ikke vært en del av fredskorpspartnerskapet som har vart i snart fire måneder nå uten et eneste døgn fra hverandre. Det har gått overraskende fint. Foreldre og bror er ei god erstatning for Helle, som har vært ei god erstatning for familie og venner gjennom et halvt fredskorpsår.
Juaften tilbrakte vi i hovedstaden, som var litt for stor å komme over på et døgn. Vi var forvirra, men klarte da å finne en middag og en metro (¨the most beatiful thing since the independence¨, i følge en relativt trendy og urban inder vi møtte på vår vei). I dag er det første juledag, og vi er i Pushkar. Helle er visstnok også her, så vi møter henne vel i morra sammen med rundt 400 hindutempler og en hellig sjø. Nå er det tid for hinduismen, etter at vi har opplevd både buddisme og sikhisme på nært hold i løpet av juleferien. Det er det som gjør at det ikke bare er leit å være borte fra julenorge, som er noe av det fineste jeg veit i verden, men også skikkelig fint, fordi det er så mye spennende å finne i det her hjemlandet, og jeg er veldig glad for å ha en juleferie å utforske noe mer enn bare Karnataka. Tidlige morgener på tog og bussturer med chai midt på natta på vei opp til Himalaya og sekk på ryggen og familie på besøk og bønneflagg i vinden og vakre sikher i turban er jommen meg ei fin jul det og...
Håper alle dere kjente og kjære, familie og slektninger, nære venner og fjerne venner får ei kjempefin jul og et fabelaktig nyttår også! Jeg tenker på dere alle, og håper dere har det bra.
PS: noen som la merke til at dere slapp å lese rare lyder inne i dere? En ting som bror kan som ikke jeg kan, er å ordne sånne derre maskiner med skrift og knapper. Så for første gang i bloggens historie har jeg jommen meg æ,ø og å. ÆØÅ!
posted by spirer at 9:36 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home