Kampen mot loffen

Foeler vi har skryti saapass mye av broedbakinga vaar i forskjellige sammenhenger naa at det er paa tide aa gi dere et lite innblikk i vaar broedbakeprosess.
Ingredienser: Mjoel, grov hvete, hel hvete, havregryn, honning, mye latter og enda mer kjaerlighet, litt salt, noen skjeer olje, et fredskorpsoppdrag, gjaer, to ufattelig vakre blondiner i en leilighet i Bangalore og lunkent vann.
Sharukh Khan (verdens kjekkeste Bollywoodstjerne) er overalt i dette landet, og kjoekkenet vaart er ikke noe unntak. (Ikke doen heller forsaavidt)
Nybakte grove rundstykker med jordbaersyltetoy og banan. Kan det bli stort bedre? Baade Ingrid Espelid Hovig og Jamie Oliver er herved invitert paa frokost sammen med Hennes hoyhet Mette Marit og Marit Larsen.

Glanyhet hjemmeifra

Kjaere Åge, du faar hjertet til en troender langt hjemmefra til aa svulme av stolthet.
Det var paa tide at du fikk den anerkjennelsen du fortjener!
Takk for fantastiske oyeblikk paa fest og konsert, ingen faar opp stemninga som deg

http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article1496969.ece

adresse

Hei folk, send oss brev, det er snart bursdag og jul, og akkurat du er den som kan smoere et digert glis utover tryna vaare!

Helle/Brita
Christ College, Centre for social Action
Christ educational society
Hosur road, Dharmaram post office
Bangalore 560029, Karnataka
India

Som stjerneskudd paa jorden (eller morild paa Sundsand)

Vi har sett ildfluer i Hoskote!
Men naa er vi nok engang tilbake i hjembyen Bangalore. Vi befinner oss paa en internettkafe som er en nyfunnet perle av en plass med anstendig svart kaffe og milkshake i barneskole-hjemmelaga stil. Til vaar store glede befinner den seg bare et feminutts gange fra leiligheten.
Vaart andre opphold paa landsbygda ble avvikla med stor suksess. Opplevelsen av aa bo sammen med 55 preste/nonnestudenter var kanskje noe overveldende, og vi har hatt mang en spennende og til tider frustrerende diskusjon om religiost syn og generelle verdier. Her i India er religion en stor del av identiteten din og alle tilhoerer en religion selv om det ikke alltid trenger aa bety at de er veldig personlig troende. Det gjoer at det ikke alltid er like lett aa forklare hvordan vi selv ikke tror paa noen gud eller er kristne naar norge er et kristent land, og som oftest blir vi moett med vantro naar dette temaet kommer opp. Som det naturlig nok gjoer rett som det er hos en gjeng teologistudenter. For prestestudenter som har studert baade filosofi og teologi er ateisme et kjent begrep men fortsatt er India et land der religion er en stor del av hverdagen og da serlig for noen som tror saa sterkt at de vier resten av livet sitt for aa forkynne sin tro (katolske prester lever livet sitt i soelibat). Saa baade vi og de fikk nye tanker om livssyn og hva det vil si aa vaere troende ilopet av turen.
Ellers er prestestudentene en gla gjeng som tar godt imot nye venner, til tross for hedensk livssyn. Noe som gjorde turen ekstra festlig var at ene nonna het Shibby (for de som har sett "dude, wheres my car?"), og aa hoere en gjeng prestestudenter som roper "Shibby, Shibby, Shibby" er en stor utfordring for fra foer ganske fnisete norske jenter.
Men spoek til side.
Aa komme til Hoskote er paa mange maater veldig fint, fordi vi moeter en helt annen del av det indiske samfunnet enn det vi ser i Bangalore. Samtidig er det utrolig utfordrende fordi denne virkeligheten er veldig hard for de som faktisk lever i den og jobber hardt for aa kunne forbli boende i sine egne landsbyer og holde paa tradisjonene sine. Naar vi kom til Bangalore for sju uker sia var det slutten paa monsunen. Problemet i aar er at det har vaert en veldig daarlig regntid, noe som i foerste omgang gjoer det nesten umulig aa faa dyrka noe og som i andre omgang vil si at folk ikke har tilgang til vann til daglig bruk i sine egne broenner, og maa gaa mange kilometer til en nabolandsby som i det minste har litt. Dette paavirker baade de som ikke eier noe og de som vanligvis ville greid seg paa den jorda de eier. Noe av grunnen til at folk i dette omraadet er saa avhengig av en god regntid er at grunnvannet er svaert lavt, saa de har ikke det aa falle tilbake paa naar naturkreftene slaar seg vrange.
Dette er en av grunnene til at storbyene i India vokser og vokser og at man kan finne en av Asias stoerste slumomraader et kvarters gange fra der vi sitter naa. Men de vi moeter i Hoskote velger aa bli der til tross for det harde livet og vil forbli boender fordi det er en saa stor del av deres tradisjoner og historie. Og haapet er at det arbeidet CSA og lignende organisasjoner gjoer med selvhjelpsgrupper og andre tiltak gjoer boendene sterkere og bremser urbaniseringen.

Nok store tanker fra vaar side.

Naa gleder vi oss til noen dager fri grunnet hindustisk festival, Diwali, etter noen svaert travle uker og aa faa lada opp til November som nok blir den mest hektiske maaneden saa langt. Livet i storbyen gaar sin vante gang og vi koser oss med broedbaking, lost (hver torsdag), yoga, besoek fra Skaane (Svensk klasse som skal vaere i CSA i tre uker, vi har funnet ut at Skaane er Sveriges svar paa Arendal, allright!), lesing av diverse indiske forfattere og et kafeebesoek i ny og ne. Begynner til og med aa bli saa hjemme her at det aa krysse veien er blitt et kakestykke. Blir fortsatt veldig gla naar vi ser et trafikkpoliti, men det er mest grunnet den hvite cowboyhatten som er en del av uniformen. Har opptil flere ganger observert indere som er reddere for aa gaa over veien enn oss (ja Henrik, vi er blitt like harde som deg).

Haaper alle har det fint og har reflekser som en puma og smidighet som en kobra.

kos masse (som vaar kjaere jai alltid sier)!

Livet vaart er saa innholdsrikt at det er paa hoey tid med en oppdatering igjen.
La oss starte paa leilighetsfronten. Vi bor naa alene helt alene i leilighet #331 Det vil si at Miriam har dratt hjem etter sin maaned med laererpraksis her, kakerlakkene har insett at slaget for denne gang er tapt og at Knut sovnet paa mystisk vis inn i sitt hjem under kjoekkenvasken (maatte han hvile i fred). Vi mistenker kriminelle handlinger, da halen satt fast mellom skapdoera og skapet, men ingen skyldige har til naa meldt seg.
Ellers fungerer det meste som det skal, med unntak av en oversvommelse som vi vaaknet til paa fredag morgen. Roerlegger er bestilt, og vi proever aa holde forventingene lave (tid er et noe annet begrep her enn det vi er vant til) men haaper paa en punktlig herremann.
Forrige onsdag hadde vaar ekssamboer Miriam bursdag, og som de selvoppofrende fredskorpserne vi er, bestemte vi oss for aa lage et selskap med gele og eplekake og venner og stas. Vi velger aa se paa hele kalaset som en suksess, der bursdagssangen bla avsunget paa opptil fem spraak (for en kulturutveksiling!). Som enhver vellykka fest, hadde ogsaa vaar innslag av kjoekkengjeng, roykegruppe, politiske diskusjoner som varte til langt paa natt, og folk som laa over paa stuegolvet (og i den fantastiske senga vi har flytta inn i stua og bruker som sofa) fordi det var for seint aa komme seg hjem. Alt i alt er vi fornoyde med vaar aller foerste fest i egen leilighet.
Paa grunn av den tidligere nevnte kjedelige hendelsen med vannet paa fredag, bestemte de loesniingsorienterte, positive og magisk vakre fredskorpserne, som dere etterhvert kjenner saa godt, seg for aa pakke skreppa og begi seg ut paa landeveien, eller rettere sagt togskinnene. Helles foerste moete med indiske tog ble for det meste sovet bort, da vi reiste med nattoget. Men hun var fortsatt relativt oppspilt, baade foer og etter, og alle var enige om at det hadde vaert en fin togtur, selv om helle var litt redd for aa rulle ut av overkoya. Loerdag morgen ankom vi Hampi, som var ofattbart mysigt, om vi skal sitere to svenske jenter vi moette paa fredag formiddag. Og det skal vi jo. Hampi er en gammel vakker ruinby der apene og kuene kapper med backpackerne om aa kose seg mest i sola og de eldgamle helligdommene. Byen er fri fra storbyens larm og staak, og atmosfaeren er til aa ta og foele paa. (Helle tenker paa Tikal.)
Spesielt fint er det aa foele paa den fra en gammel leid moped som vi krusa rundt paa fra tempelruin til tempelruin i omraadet rundt selve byen. Vi var som Che Guevara da vaart halvlange blonde haar boelget i vinden den store farten skapte paa de aapne strekingene der vi gasset paa for aa kjoere forbi diverse ekle menn som floertet med oss fra sine mopeder.
(For dere som sitter der hjemme og tenker at Helle har jo ikke lappen, og Brita har aldri kjoert en moped foer i hele sitt liv, og kanskje har hjertet et stykke opp i halsen naa, kan vi forsikre dere om at alt gikk bra etter at Brita var veldig naere paa aa kjoere ned en liten tobakksbod paa hjul paa vei inn i en vegg foerste gang hun satte seg paa vidunderet. Men er man fra Aarnes saa er man fra Aarnes, og tingen hadde jo ikke gir. Saa hvis vi ser bort fra et par litt for naere doeden opplevelser skyldt glemt venstrekjoering, en litt for hard bakketopp der vi maatte dytte de siste metrene (sammenlign gjerne med en viss Ford Escort hjemme, de som har hatt gleden av aa oppleve den) og at sykkelen var skummelt tom for bensin da vi kom tilbake til byen igjen gikk alt straalende.)
Ellers var Hampi sjukt varmt, og vi brukte mye av dagene paa aa slappe av paa diverse koselig kafeer og restauranter med bok og fine folk aa se paa. Soendag dro vi hjem, og Helles andre moete med indisk tog var ogsaa Britas foerste moete med foerste klasse paa indisk tog, da billettene vaare ble magisk oppgradert til foerste klasse med aircondition. (Kjaere vene, vi fikk egne puter og laken!)
Her hjemme i Bangalore er vi gang med hverdag. Vi har Kannadatimer der vi laerer aa uttale l'er og d'er paa nytt og proever aa forstaa dette spraaket som ikke har et eneste likhetstrekk med norsk, saa vidt vi kan se. Vi har ogsaa heimkunnskap om dagen, og laerer oss aa bli like gode indiske husmoedre som norske (se: husvask, broedbaking og skadedyrbekjempelse) der vi staar og svetter over de dampende kjelene med spennende krydder og eksotiske dufter.
Paa yogafronten gaar det ogsaa framover, og vi driver for tida og laerer solhilsen og brekker og boyer paa oss mens staden vaknar til liv i takt med ekornene som hopper fra trekrone til trerkrone.
Helle insisterer her paa aa nevne at vi har sett en inder som er helt lik Aage (Aleksandersen, for de stakkars uvitende sjeler som ikke er fra trondelag eller har saa flaks at de er stuck i india med en). Vi snakker Aagebriller og Aagebart. Eneste som mangla var fire pils og en pizza. Et verkandes saar og atn villa dans med mae. Brita foeler naa det er paa sin plass aa nevne at vi ogsaa har set en inder som ligna paa en blanding av Devendra Banhart og Thomas Dybdahl. Helle mener at det ikke kan sammenlignes. Det er Brita forsaavidt enig i.
Nok om det.
Vi takker bisser og andre sundboere for en hyggelig samtale i gaar! u made our day, som dei seier her nei. Vi gikk og smilte og kniste i timesvis.
Neste oppdatering kommer nok etter at vi hat vaert i hoskote med en gjeng prestestudenter. Er vi nyfrelste mon tro? Kanskje er det materiale for nye tegneserier? Er denne gjengen like gode paa mimeleker? Kommer vi hjem med like mye roed jord mellom taerne denne gangen? Og kommer jojoen tilbake i aar? Vent i spenning.
Ha det fortreffelig med lapskaus og kjoettkaker og sodd og brunost og leverpostei og norvegia og max havelaarkaffe og melkesjokolade og fiskeboller i hvit saus og godt syltetoy og Dahls og god roedvin og alskens snadder og knekkebroed! Eller tortillas og boenner. Eller loek. (Vi savner nok dere mer enn det lokale kjoekkenet deres, kjaere fredskorpsere)
Vi maa komme oss hjem, i telfelle roerleggeren mot all formodning skulle dukke opp.

Ha det overmaate bra!

bilder fra hverdagen

Vaar allierte i krigen mot kakerlakkene
Blokka vaar, vi bor i tredje etasje
Brita pruter med Rickshawsjaaforen, ikkeno hustling her i gaarden!
Dette er "kaffen" man faar servert her i vaart nye hjemland
Saa takk kjaere herr presskanne og herr kjeramikkkopp for at dere faar oss gjennom dagen
Vaar eminente koordinator Jaikumar.
Godt med stotte fra han som laga Indias grunnlov naar man er paa oppdrag for utenriksdepartementet i et nytt og digert land

Vaar foerste hindufestival

Oj, vi har vaert her i en maaned og en dag, merkelig hvordan tiden flyr, hva?
Tenker dere savner oss som fytti rakkern der hjemme, vi savner dere og. Men for aa vaere aerlige saa slaar dagene hverandre ihjel og naar vi finner loppekassa (venter paa at loppene flytter inn hver dag som helst naa, mer om det senere) sovner vi fortere enn svint, saa det er ikke alltid vi har saa mye tid til aa tenke over at livet faktisk gaar videre der hjemme. Men naar vi kommer paa det foles det alltid litt rart at vi er langt her nede og lever disse uvante liva og opplever alle disse utrolige tinga, istedefor aa vaere er hjemme med gode gamle dere.

Apropo utrolige ting, vi har opplevd vaar forste ekte indiske festival (det er jo endel av dem saa det maatte jo skje for eller senere). Naa om dagene feirer de ei hinduistisk krigerprinsesse (det er nok ikke Xena, for de som skulle tro det), denne heltinna heter Durga og rir paa en love, den heldiggrisen, mens hun dreper onde demoner. Fem dager i aaret kommer hun ned fra tjukkeste Himalaya for aa henge med oss vanelige dodelige, og idag drar hun tilbake. Her markeres det med at man samles i tusentall for a danse tradisjonelle danser. For de som var paa Sund i fjor husker dere kanskje en Indisk dans med pinner og snurring og andre herligeter. Den hoerer til denne festivalen og paa lordag var vi paa fest som paa mange maater minner om en mini-festival. Det var digert telt, gjormete bakke, boder med mat, og for foerste gang i India (saa sa reklamen vertfall) var det "super-loo", altsaa det vi skandinavere vil kalle festivaldo. Forskjellen var at ingen var beruset paa noe annet enn livsglede og religios samhorighet. Alt i alt var det en utrolig opplevelse og vi hoppet rundt med vaare to lyse hoder uten rytmesans og forstaelse for dansetrinna deres. Men vi skal ha for at vi proevde, og at vi hadde det jaevli morsomt selv om vi traakka paa noen taer naa og da.
En annen kulturell opplevelse fikk vi bare tre timer etter at vi kom hjem fra danseopplevelsen vaare. Halv seks hver morgen i en maaned framover skal vi sitte paa en stor terasse paa "indian heritage acadamy" og laere oss Yoga av en ekte inder. Til naa har det vaert mye pusteovelser og kamp mot sovnens klamme grep, halv seks er obskoent tidlig, og i gaar klarte ingen av oss aa kjempe imot, noe som resulterte i et relativt pinlig forsteinntrykk. Men idag gikk det meget bedre og morgenstund har jo tross alt gull imunn.

Desverre er det ikke bare soevn vi har maattet kjempe mot i det siste. Det har kommet noe tilnaermet en invasjon av kakkerlakker i vaar vanligvis haerlige leilighet. Til naa har vi hatt kakerlakker i de fleste krinkler og kroker og en mus paa kjokkenet som vi har gitt navnet Knut. I tillegg har Helle en firfirsle som heter Bjarne under senga, men han blir satt stor pris paa i motsetning til de tidligere nevnte. Brita har ogsaa hatt en bille paa rommet som det toet smaabiller utav naar hun traakket paa den og Helle har en maurkoloni i senga. Det kan i denne sammenheng nevnes at et tusenbein har blitt observert i dusjen. Knut har flytta ned fra kjokkenbenken og inn i et tomt skap og der har vi egentlig tenkt aa la han vaere saa lenge, rart hvordan man blir gla i det rareste saa fort det faar navn. Ellers er kakerlakkene overst paa prioriteringslista naar det gjelder utrydding og det er bare aa vente i spenning paa oppdateringer paa denne fronten. (Naa kan det ogsaa sies foerst som sist at vi vet at dere kan toppe denne lista Christian og Jens, saa erke noe vits i aa bring it on, key?)

Livet i India gaar ellers sin vante gang, og vi foler som at vi hoerer hjemme i Thungabandra-blokka i National games village. Tenker rett som det er at vi er en del av en eller annen norsk spillefilm fra aattitallet naar vi rusler inn i oppgangen vaar. som forresten er pyntet livlig opp av en plante som vi klarte aa drepe paa rekordtid. I dag feires Gandhijis bursdag og paa onsdag feirer vi Miriams (tyskerern som bor hos oss) bursdag og prover aa skrape sammen det vi har faatt av venner saa langt. Eplekake og gele staar paa programmet. Vi haaper paa en heidundranes aften.

hilsninger fra oss to