Hvordan skrive en kommentar til oss?

Stillheten her paa bloggen vaar begynner aa grense til pinlig, og vi har faatt et par tilbakemelidnger om at folk har proevd aa skrive kommentarer uten aa faa det til. Saa naa vil vi gjerne fortelle dere hvordan dere kan bidra til aa gjoere dagen vaar litt gladere.

Ja.
Foerst trykker du paa comments, under innlegget.
saa skriver du hva du vil i boksen under "leave your comment"
Saa velger du identitet under "choose an identity"
Saa trykker du paa preview
Og til slutt trykker du paa publish this comment. Hvis du er fornoyd med det du har skrevet da.
Lykke til!
Vi gleder oss.

Tidlig morgen paa rural exposure camp

Vi ser noedvendigheten av aa friske opp teksten, saa her kommer den:

Bilde 1: Tidlig morgen paa rural exposure camp. En MBA-student sitter og spiser, stakkar, og aner fred og ingen fare.

MBA-student: -oekonomi, penger, $, 24% rente, boers, clustergroup, banken, even I eat breakfast itself, as in meal.

Jens-Christian: Oh idly snadder

Bilde 2: Apen Jens-Christian* skrider til verks. MBA-stuenten aner fare.

MBA-student: -EVEN I AM FRIGHTENED!

Jens-Christian: -Oh idly snadder

*Apen er oppkalt etter vaare kjaere med-fredskorpsere i The Gambia. Sjekk ut: http://gambialivet.blogspot.com

Bilde 3: Jens Christian koser seg. MBA-studenten er meget forbannet.

Jens-Christian: -Oh idly snadder

MBA-student: (se tegning)

Her maa det unerstrekes at hele dette utrolige hendelsesforloepet er basert paa en sann historie.

Av: Helle, med psykisk stoette og ideer fra Brita

Tilbake fra landsbygda med roed jord mellom taerne.

Naa er vi hjemme igjen i Bangalore etter foerste besoek i Hoskote, en landsbyklyse utenfor byen hvor CSA har hatt flere utviklingsprosjekter gjennom flere aar. Vi var saa heldige aa faa dra dit paa rural exposure camp med en gjeng MBA-studenter (Master of Business Administration). En moden gjeng med de rette verdiene i ryggsekken. Kunne til tider lett sammenlignes med en konfirmasjonsleir. Vi folte oss litt som partypoopere som la oss 5 timer foer de andre var ferdige med kortspill, mimeleker (miming av bollywoodfilmer vel og merke), floerting og fnising. Mimeleker og allsang og generell kauking i midtgangen var ogsaa en stor del av bussturen til Hoskote.
Men spoek til side.
Christ College er et privat drevet universitet grunnlagt av en katolsk kristen orden. Man finner folk fra alle samfunnslag og religioner der, men det er et flertall av relativt velstaaende ungdom fra kristne familier. En viktig del av CSA sitt arbeid er aa bevisstgjore studentene ved college, og et av programmene deres er Rural exposure camp, som CSA har for de fleste klassene paa Christ College. Her faar elevene innsikt i livssituasjonen til 70-80% av befolkningen i landet gjennom 2 dager lange opphold paa landsbygda med diskusjoner og besok hos lokalbefolkninga. For oss i Norge hores dette ganske rart ut, men det er viktig arbeid. I den gruppa vi var med i helga hadde bare 3 personer vaert paa landsbygda foer. De fleste kjenner bare det komfortable livet de lever i storbyen, og mange av dem kommer kanskje aldri tilbake til landsbygda igjen noen gang.
Christ college er et anerkjent universitet, og mange av studentene der kommer til aa faa viktige jobber naar de er ferdig utdanna. Den opplevelsen de faar gjennom rural exposure camp kan hjelpe dem til aa tenke paa den delen av befolkninga som sliter mest i India, boendene.
Naa i helga fikk vi et inntrykk av hvordan disse leirene fungerer. Senere skal vi vaere med aa arrangere dem, som en av oppgavene vaare i CSA. Vi faar ogsaa vaere med paa flere av CSAs mange prosjekter senere, for eksempel arbeid i slumomraader her i byen, prosjekter i andre landsbyomraader, blant annet i nabostaten til Karnataka, Andhra Pradesh, der de jobber med to forskjellige stammebefolkninger. Ellers er vi med og besoker forskjellige organisasjoner rundt i Bangalore flere dager i uka. Alt virker utrolig spennende og vi foeler oss veldig heldige som faar muligheten til aa ta del i alt det bra arbeidet som CSA faktisk gjoer. Det er godt aa ha kommet i gang!
Ellers er livet i leiligheten fint, til tross for at vi er oppe i en opprivende skilsmisse. Vi tilbrakte vaar foerste natt paa tre uker paa hvert vaart rom i natt. Gautam har flyttet ut, og satt igjen et tomt rosa rom, der Brita har flyttet inn. Det var en lang prosess som innebar steinsakspapir om hvem som skulle ha hvilket rom, deling av bilder, og flytting av jazzklassen fra Sund og bissene og fredskorpserne ut i stua. Viktig aa paapeke at vi fortsatt har en god dialog oss imellom, og fniser like mye som foer, til tross for adskillelsen. Distance makes the heart grow fonder vet dere. Vi har faatt ovn, og baker naa vaare egne grove rundstykker. Livet er herlig, og naa gjenstaar det bare aa finne en langkost saa vi slipper aa krabbe rundt for aa vaske golvet.

Det var alt for denne gang fra Helle og Brita i Hindustan

PS: Jai har begynt aa snakke norsk med noe han velger aa kalle arendalsdialekt. Vi er stolte.

to uker gamle indistanere

Naa har vi vaert i vaart nye hjem India i litt over to uker og begynner aa bli litt mer vant til livet her. Tilogmed kryssinga av gatene som vi alldrig saa for oss at vi kom til aa bli vant til blir et mindre og mindre hinder for hver dag som gaar.
I helga har vi vaert paa tur til Mysore, en by tre timer sor for Bangalore. Det var her Maharajaen i Karnataka (delstaten vaar) holdt til fram til frigjoringa i 47, en maharaja var noe tilnaerma en konge, men iogmed at India var kolonisert av Storbritania var makta deres noe begrensa. Det stoppa dem derimot ikke fra aa utnytte befolkninga og leve i overflod selv(litt saann som den onde keisern i Robin Hood). Noe som har resultert i et sinnsykt palass i sentrum av Mysore som vi var aa besokte. Gikk elefanter rundt aa spankulerte i bakgaarden og hele palasset var opplyst om kvelden. Fikk folelsen av aa ha havna i et eller annet eventyr fra osten, veldig romantisk.
Tilbringte ogsaa timesvis paa lokalt marked og ble mindre og mindre ovveraska for hver person som snakka skandinavisk til oss. Har tydeligvis laert seg triksa for aa faa kontakt med norske backpackere som har lomma full av penger aa bruke paa rokelse og "ekte" parfyme. Tok kaka naar en liten aatteaaring begynte aa fortelle oss om Roskilde festival og skulle ha oss inn i en bakgate for aa faa oss til aa oversette et dansk brev fra en venn. En plass gaar grensa tilogmed for blonde, i utgangspunktet godtroende fredskorpsere.
Var uansett godt aa komme seg litt utav Bangalore og til en litt mindre by. Var ogsaa en utrolig fin busstur der Helle fikk sett landsbygda i India for forste gang. Og vi saa en ape som spankulerte rundt paa en mur i sentrum. Toysekoppen.
Ogsaa var det fint aa komme tilbake til Bangalore igaar og kjenne at vi kom hjem igjen. India blir mer og mer fantastisk mens tia gaar, det er en utrolig fin opplevelse aa leve en plass hvor man hver dag ser noe nytt og spennende og merkelig. Bare det aa gaa til skolen er en ny opplevelse hver eneste gang. Noe annet enn gode gamle Trondheim eller Aarnes hvor alt er kjent og trygt. Men det er ogsaa fint aa kunne komme hjem til leiligheten og drikke orntli svart kaffe i vaar medbragte presskanne (det eneste man faar her er kaffe med masse melk og sukker, godt nok men det faar deg ikke vaaken om morran for aa si det saann) og prate om hjemme, eller Sund eller venner eller bare alt det nye.

Det lille krypinnet som vi for oyeblikket deler, ingen slaasskamper enda....men mye knising
To lykkelige fredskorpsere i en rickshaw
terassen vaar

forste oppdatering fra Indien

Hei alle sammen
Naa sitter jeg og Brita paa kontoret til CSA (Centre for Social Action) og sjekker litt mail.
Idag er det onsdag og vi har vaert innbyggere i vaart nye hjem India i fire dager. Kom hit paa sondag morgen og ble godt tatt imot av Jai og Thomas (fredskorpsdeltakere paa Sund ifjor). Bangalore, vaar nye hjemby er saa langt diger og kaotisk. Til naa har vi ikke sett saa mye mer enn omraadet som leiligheten vaar og Christ College (som CSA ligger under) befinner seg i. Skal egentlig ta en halvtimes tid aa gaa fra leiligheten til college, men paa grunn av trafikken har vi enda ikke rukket fram hit i tide. Folk kjorer villmann her, jeg har svettetokter hver gang vi skal over veien. Alternativet har til naa blitt aa ta rickshaw( Utrolig festlig sak. Kan kanskje beskrives som en trehjula motorsykkel med gult overbygg.) Men vi haaper paa at vi etterhvert skal venne oss saapass til trafikken at vi kan ta oss over veien uten aa se ut som to vettskremte harepuser.
Leilighet vaar horer til i et digert boligkompleks. Vi deler den med Gotam, en fyr som studerer paa College, ogsaa skal vi ha ei Tysk jente boende der i en maaneds tid, saa jeg og Brita deler rom saa lenge. Rommet er forholdsvis stort og til naa dekket med palaroidbilder og en plakat fra "pingvin hjelpen" som jeg saa paa trondelag teater med min bror kvelden for jeg dro hit (fantastisk festelig, alle som befinner seg i Trondheim maa sporenstraks faa det med seg). Men hyggelige ting til aa henge paa veggen motaes med takk!
Det fineste med hele leiligheten er terrassen som horer til rommet vaart, den har overbygg saa det blir nesten som et lite rom. Vi har skaffa oss matter og puter og pledd og stearinlys, saa sitter vi der og leser(henholdsvis Mannen som elsket Yngve og Volvo Lastvagnar) og horer paa musikk (henholdsvis Pink Floyd, Lambchop, Tom Waits, Tiny, Thomas Dybdahl, Simon & Garfunkle, Devendra Banhart osv.) og drikker kaffe av kjeramikk-krusene vaare. Ogsaa sitter vi der og humrer av hver vaar bok, noenganger tilogmed samtidig, det er ekstra hyggelig. Det hender vi blir saa oppslukt av det vi leser at vi glemmer aa skifta plate naar den er slutt og da kommer lydene av hunder og biler og rickshawer og mennesker og alskens saant snikende inn paa terassen fra gata tre etasjer nedenfor. Ogsaa husker vi plutselig paa at vi egentlig er i India. Og det er jo enda godt, hvis ikke har det jo vaert en litt bortkasta tur.
Ellers er det ganske sprott aa vaere her, men enda litt sproere aa vite at dette skal vaere hjemme vaart i nesten ett aar. Men det blir en finere og finere tanke for hver dag. Akkuratt naa er det meste ganske kaotisk, men vi skal ha mote med Jai (som er koordinatoren vaar) imorgen for aa avtale hva vi skal drive med i tia framover. Det forste blir iallefall spraakkurs (Kannada, lokalt spraak og Hindi) og introduksjon til organisasjonen. Desuten skal vi hjelpe til aa avikle et seminar om sveitsisk bistand som skal holdes er paa tirsdag, som vi ogsaa faar deltat paa, masse muligheter til aa bli kjent med nye NGOs (non govermental organisasions) som det finnes flust av her nede. Og det er jo kult.
Ellers saa vi allerede forste dagen kuer, kameler og elefanter paa gata og desuten fem ekkorn (i en park da, ikke paa gata) synes det lover godt for resten av oppholdet, maalet er aa se en tiger. desuten har jeg sett flere barter en noengang for i mitt liv som tronderjente, endel kombinerer dem ogsaa med haakki, skal ikke saa mye mer til for aa faa meg til aa fole meg hjemme vertfall.
Jaja, tror det er paatide aa runde av, imponert om noen i det hele tatt har gidda aa lest hel til hit. Skal prove paa aa vaere litt ryddigere og konsise etterhvert, og desuten bilder. glaed dokk!
Haaper alle der hjemme og rundt omkring i verden har det bra

Over og ut kaffetrut
Helle og Brita i det fjerne osten