Tilbake fra landsbygda med roed jord mellom taerne.

Naa er vi hjemme igjen i Bangalore etter foerste besoek i Hoskote, en landsbyklyse utenfor byen hvor CSA har hatt flere utviklingsprosjekter gjennom flere aar. Vi var saa heldige aa faa dra dit paa rural exposure camp med en gjeng MBA-studenter (Master of Business Administration). En moden gjeng med de rette verdiene i ryggsekken. Kunne til tider lett sammenlignes med en konfirmasjonsleir. Vi folte oss litt som partypoopere som la oss 5 timer foer de andre var ferdige med kortspill, mimeleker (miming av bollywoodfilmer vel og merke), floerting og fnising. Mimeleker og allsang og generell kauking i midtgangen var ogsaa en stor del av bussturen til Hoskote.
Men spoek til side.
Christ College er et privat drevet universitet grunnlagt av en katolsk kristen orden. Man finner folk fra alle samfunnslag og religioner der, men det er et flertall av relativt velstaaende ungdom fra kristne familier. En viktig del av CSA sitt arbeid er aa bevisstgjore studentene ved college, og et av programmene deres er Rural exposure camp, som CSA har for de fleste klassene paa Christ College. Her faar elevene innsikt i livssituasjonen til 70-80% av befolkningen i landet gjennom 2 dager lange opphold paa landsbygda med diskusjoner og besok hos lokalbefolkninga. For oss i Norge hores dette ganske rart ut, men det er viktig arbeid. I den gruppa vi var med i helga hadde bare 3 personer vaert paa landsbygda foer. De fleste kjenner bare det komfortable livet de lever i storbyen, og mange av dem kommer kanskje aldri tilbake til landsbygda igjen noen gang.
Christ college er et anerkjent universitet, og mange av studentene der kommer til aa faa viktige jobber naar de er ferdig utdanna. Den opplevelsen de faar gjennom rural exposure camp kan hjelpe dem til aa tenke paa den delen av befolkninga som sliter mest i India, boendene.
Naa i helga fikk vi et inntrykk av hvordan disse leirene fungerer. Senere skal vi vaere med aa arrangere dem, som en av oppgavene vaare i CSA. Vi faar ogsaa vaere med paa flere av CSAs mange prosjekter senere, for eksempel arbeid i slumomraader her i byen, prosjekter i andre landsbyomraader, blant annet i nabostaten til Karnataka, Andhra Pradesh, der de jobber med to forskjellige stammebefolkninger. Ellers er vi med og besoker forskjellige organisasjoner rundt i Bangalore flere dager i uka. Alt virker utrolig spennende og vi foeler oss veldig heldige som faar muligheten til aa ta del i alt det bra arbeidet som CSA faktisk gjoer. Det er godt aa ha kommet i gang!
Ellers er livet i leiligheten fint, til tross for at vi er oppe i en opprivende skilsmisse. Vi tilbrakte vaar foerste natt paa tre uker paa hvert vaart rom i natt. Gautam har flyttet ut, og satt igjen et tomt rosa rom, der Brita har flyttet inn. Det var en lang prosess som innebar steinsakspapir om hvem som skulle ha hvilket rom, deling av bilder, og flytting av jazzklassen fra Sund og bissene og fredskorpserne ut i stua. Viktig aa paapeke at vi fortsatt har en god dialog oss imellom, og fniser like mye som foer, til tross for adskillelsen. Distance makes the heart grow fonder vet dere. Vi har faatt ovn, og baker naa vaare egne grove rundstykker. Livet er herlig, og naa gjenstaar det bare aa finne en langkost saa vi slipper aa krabbe rundt for aa vaske golvet.

Det var alt for denne gang fra Helle og Brita i Hindustan

PS: Jai har begynt aa snakke norsk med noe han velger aa kalle arendalsdialekt. Vi er stolte.