ÆØÅ, og internett i leiligheten!

o lykke! Etter seks måneder og mye styr, har det endelig vært tre staute karer her og vassa til knærne i rot og fiksa internett. Når Sund klassen også hadde med vår bærbare pc til Indien er det nå både fullstendig alfabet og kontakt med omverdenen her i leilighet 331 i Thungabadra block.

Chai, Sufjans og Kipling

Det er blitt skrevet og sagt mangt om tog i India, hvorvidt alt er en virkelighetsnaer framstilling kan nok diskuteres, men at togturer her er stas kan man iallefall vaere enig i. Det er uansett utrolig fint aa kunne forflytte seg gjennom dette ganske digre landet mens man ser landskapet fyke forbi. Mest sannsynlig har du et meget hyggelig reisefoelge som kan vaere en storfamilie med alt fra baby til bestemor, til en Canadier som er bosatt i India og kom hit foerste gang paa syttitallet naar man kunne komme seg fra med landeveien fra Europa til India og tilbake igjen med 100 dollar i baklomma (jepp, verden har forandra seg). Uansett hvem du faar som reisefoelge har de helt sikkert gode historier og muligens ogsaa en god middag som kanskje deler med deg.
Meste av tia gaar med paa aa lese, hoere paa musikk, prate, lytte, se og fundere. Og tankene sporer fort innpaa andre togturer og andre tider. Trondheim-Bodoe paa sommerferie til bestemor og bestefar, Trondheim-Oslo paa vei til oel med gode venner og ikke minst Trondheim-Roera paa vei til Sund. Ogsaa sporer de like fort innpaa om det er mat aa faa snart, eller at man egentlig er tissantrengt men velger aa utsette utfordringen med skjebnen enda en liten stund. Tia gaar uansett fortere enn man skulle trodd, og plutselig staar man paa en ny togstasjon og lurer paa hvor utgangen er mens man hoeflig men bestemt proever aa avvise rickshawsjaafoerer.
Uansett, dette er oss, paa tog:

Siste turene paa reisa vaar fikk vi de to overste koeyene i kupeen. Alle koeyene har helt klart sine kvaliteter, men oeverkoya er nok vaar favoritt. Valgfriheten mellom aa henge med resten av kupeen eller krype oppi senga aa sitte/ligge for seg selv er genial etter et par doegn paa reise. Desuten gir den god oversikt for aa sitte aa observere livet i vogna.

Kanskje det aller beste aa lese paa tog i India: Jungelboken. Men da maa det vaere originalutgaven, som ikke bare inneholder historien om vaar alles Mowgli, men ogsaa historier om alt fra kongens elefanter til revolusjon i selfelleskapet.
Brita er for oeyeblikket mindre romantisk og mer faglig orientert og leser om oekologisk jordbruk. Tydeligvis festlig lesestoff.
Akk, Pink Floyd? Why? Sufjan Stevens? Who? Clap your hands say yeah? Simon and Garfunkel? Dawid Bowie? Luksusproblem?

Vi faar servert lunch. Eller frister det med Chai? Bananer? Peanoetter? Brus? kjeks? Kortstokk? avis? skopuss? barneleker? eller kanske et keyboard? Alt fra veldig nyttige (baade lunch og Chai gaar under den kategorien) og veldig unyttige ting blir tilbudt fra meget hoeylytte selgere som gaar fram og tilbake i midtgangen. De er mer festlige paa ettermiddagen en seks om morgenen.
Uansett hva som er sagt aa ikke sagt om tog i India, saa vil jeg paastaa at aa sitte paa et tog paa vei til noe spennende, eller nytt, eller bra, eller hjem, maa vaere en av de fineste opplevelsene som finnes her i verden. Saa jommen meg er vi ikke heldige som faar goere det saa mye.

vaar, terminaler og byraakrati

Vaaren er kommet til Bengalooru! Ikke at det ikke har vaert sommer hele aaret, men Helle har kommet fra minusgrader i Norge, og erklaerer i dag at det er vaarstemning. Til hennes forsvar har vi sett opptil 5 traer som har blomstra i det siste. Naa har det kanskje vaert blomstring hele aaret ogsaa, men vi har hvertfall lagt merke til det naa, og det sier kanskje nok.

Ellers har vi hendene fulle om dagen. Vi jobber hardt med aa faa i land et prosjekt med barna i Rajendranagar, og har timer i alt fra dans til historie, planlegger deltagermoete med tidligere og naavaerende FK-deltagere i India og avslutter prosjektet vaart om oekologisk landbruk.

Brita har i dag faatt det glade budskap at visumet hennes kan fornyes her i Bangalooru itself. Hurra for aa ikke vaere ulovlig immigrant! Saa naa ma hun bare fylle ut ca 10 skjemaer og reise mellom 20 kontorer for aa faa et papir som sier at soeknaden er underveis. Den vil det nemlig ta ca 3 maaneder aa faa igjennom, og om tre maaneder er Brita trygt planta i Norge igjen. Akk, en stakkars fredskorpser fanget i den papirmoella som er indias byraakrati.
Helle vil forresten skyte inn at hun paa det sterkeste fraraader folk aa tilbringe netter paa heathrow flyplass. Man skulle tro at de bakoverlente stolene paa silent zone er en god substitutt for senga hjemme, og det hadde det sikkert vaert hvis du ikke blei piska rundt fra plass til plass av ei hoylytt britisk dame i uniform. Akk, en stakkars fredskorpser faar endelig satt seg inn i Tom Hanks' lidelser i "The terminal". Derimot vil hun anbefale folk aa ta flere enn hoeflig er av de gratis "oslo"-sjokoladene man faar paa gardermoen. De er mye bedre enn de ser ut som.

Naa gidder vi ikke skrive mer. Vi drar hjem til leiligheten og fraatser i knekkebroed, leverpostei og brunost i stedet.