jepp, vi er vel hjemme.

Og vi har vaert det i akkurat ei uke. Vi har vaska leilighet og jaga kakkerlakker, akkurat som seg hoer og boer, vi har moett gamle venner og nye venner (les: kunst og fotoklassen fra Sund), vi har endelig faatt julepost fra flere hold og vi har kommi inn i gamle rutiner igjen.
Vi har hatt det kjempefint paa tur, men det var jommen meg godt aa komme hit, der vi hoerer hjemme. Fint aa moete folk som har savna oss like mye som vi har savna dem, og som faktisk har merka at vi ikke har vaert her en maaned. (Naa kom akkurat en skjeggete Marcus og sa hei paa internettkafeen vi sitter paa) Det er ogsaa stas aa ha Sundklassen paa besoek, og vi gleder oss til aa dra til Hampi med dem i kveld.
Har ikke saa mye mer aa fortelle akkurat naa, men vi er ved god helse (hvertfall nesten for noen av oss) og trives her hjemme i soer.

Siste stopp-Delhi

Tenkte vi skulle legge ut en blogg for aa markere slutten paa vaar store nord-India reise.
Ettermiddagen tilbringes i Delhi foer vi ikveld tar aller siste etappe, to doegn paa tog, ned til Bengalooru, leiligheten vaar, egne senger, velkjente gatesnutter, venner, "rutiner" og forhaapentligvis ikke altfor mange uinviterte nyinnflytta skadedyr.
Naa har vi vaert paa reisefot i en maaned (hvorav over ei uke tilsammen har blitt tilbrakt paa tog eller buss), men det maa understrekes at de to siste ukene ikke har vaert ferie. Vi har hatt vaart eget lille feltarbeid, som i denne sammenheng betyr at vi har besoekt forskjellige organisasjoner som jobber paa en eller annen maate med boenders situasjon her i India.
En av dem er FIAN, som noen kanskje kjenner til, en menneskerettighetsorganisasjon som jobber med folks grunnleggende rett til mat, jord og vann. Ellers har vi vaert i to organisasjoner som jobber med oekologisk jordbruk som alternativ til profittbasert naturfiendtlig jordbruk som i det lange loep er ytterst lite baerekraftig. Med det mener vi jordbruk som benytter kjemikalier og company-seeds (muterte froe som gir planter som ikke er fruktbare) som begge er med paa aa foere boender ut i gjeld, utarmer jorda og bruker altfor mye vann (som allerede er en knapp ressurs her). Den ene organisasjonen er ganske lite profilert, men naar ut til over hundre forskjellige landsbyomraader som naa har lagt over til tradisjonelt og oekologisk jordbruk. De holder til i en liten (liten i Indiske forhold forsaavidt, 1,5-2 millioner innbyggere) by og det viste seg at det var ganske saa stor stas aa faa besoek fra to norske fredskorpsere der. Vi ble tatt med paa flere tebesoek og ble tilogmed intervjua i en hindiavis. Plutselig satt vi der og uttalte oss om forskjellene ved norsk og indisk jordbruk, kanskje ikke vaart ekspertomraade, men vi fikk naa staatra fram noe mer eller mindre fornuftig (hjelper jo saaklart med et stoekke fra Aarnes med paa laget). Den tredje organisasjonen vi besoekte er Navdanya, kanskje bedre kjent gjennom Vandana Shiva, ei grepa dame som driver en organisasjon som fremmer tradisjonelt jordbruk og paa fritia bekjemper digre internasjonale selskap, skriver tonnevis av boeker og har satt igang en froebank der de samler alle forskjellige typer froe for aa bevare biodiversitet. Over 300 typer forskjellige rissorter kan de skryte av aa ha oppdrevet de siste aara. (sjekk link)
Uansett, har farta rundt som noen galninger for aa rekke over alt, annenhver natt har blitt tilbragt paa nattog, men til gjengjeld har vi laert en hel masse, faatt sett prosjekta med egne oeyne, blitt kjent med utrolig mange engasjerte mennesker og blitt inspirert til tusen.
Ellers har vi ogsaa faatt med oss Peer Gynt paa Hindi her i hovedstaden i forrige uke, det var litt av en opplevelse aa se en gjeng Indere paa en scene med "bunad" (selfoelgelig med glitter og joggesko til) staa aa prate om Peer og Solveig og hele hurven. For aa vaere aerlige hadde vi ikke skaffa oss billeter paa forhaand, for det var utsolgt, men i god det-ordner-seg-tro troppa vi opp. Og jommen saa fikk vi ikke snike til oss to billeter av teatersjefen bak hushjoernet naar han hoerte vi var norske og billetloese.

Naa skal vi gaa og spise, ogsaa vender vi snuta hjemmover med storsekken paa ryggen og sundsekken paa magen og hodet og hjertet fyllt opp av nord-India, klar for nye fredskorpsopplevelser. Og selfoelgelig besoek fra foto og kunst klassen fra Sund paa tirsdag, vi glaer oss!